Autofiksjon er skjønnlitteratur som bruker forfatterens eget liv og selvframstilling som materiale. Begrepet forbindes med tekster der det biografiske og det fiksjonelle møtes, uten at leseren får et enkelt skille mellom dem.
Min kamp av Karl Ove Knausgård er et norsk eksempel. Serien bruker virkelige navn og livshendelser, men erfaringene er valgt ut, ordnet og fortalt gjennom en litterær stemme.
Autofiksjon, selvbiografi og selvbiografisk roman
Det er ikke nok at en roman har en jeg-forteller. Et fiktivt jeg kan tilhøre en person som har svært lite til felles med forfatteren. En biografisk lesning trenger andre holdepunkter, som navn, opplysninger om verket eller dokumenterte forbindelser til forfatterens liv.
| Begrep | Hva legger det vekt på? | Hva bør leseren undersøke? |
|---|---|---|
| Selvbiografi | Forfatteren forteller om sitt eget liv som sakprosa | Hvordan livet er valgt ut og framstilt |
| Selvbiografisk roman | Livserfaringer brukes i en roman | Hvordan erfaringene er omformet til personer og handling |
| Autofiksjon | Forbindelsen mellom forfatterens selv og fiksjon | Hvordan teksten både inviterer til og kompliserer biografisk lesning |
Grensene er omdiskuterte. Tabellen viser lesemåter og vektlegginger, ikke tre vanntette bokhyller.
Forfatter, forteller og person er ulike roller
Forfatteren er mennesket som har skrevet og utgitt boka. Fortelleren er stemmen som framfører historien. Personen er den som handler eller blir beskrevet inne i fortellingen.
I autofiksjon kan de ha samme navn og mye av samme livshistorie. Likevel gjør de forskjellige ting. Den voksne forfatteren velger hvordan et barn fra egen fortid skal framstilles; fortelleren kan kommentere hendelsen i ettertid; barnet vet ikke det den voksne vet.
Dette skillet hjelper oss å lese presist. Spør hva teksten lar en stemme vite, hvilke hendelser den legger vekt på, og hva den lar ligge. Det er mer fruktbart enn å behandle hvert utsagn i romanen som en direkte uttalelse fra forfatteren.
Min kamp som eksempel
I Min kamp 1 forbindes farens død og ryddingen av huset med minner og refleksjoner. Et praktisk arbeid blir en måte å nærme seg familiehistorien på.
Som analyse kan du undersøke hvordan tidssprang påvirker bildet av faren, og hvordan den voksne fortellerens forståelse møter tidligere erfaringer. Dette er spørsmål om form, også når hendelsene har et biografisk grunnlag.
Du trenger ikke avgjøre om alle detaljer stemmer, for å undersøke hva detaljene gjør i teksten. Men hvis du hevder at noe skjedde i den virkelige familien, trenger du dokumentasjon utenfor romanen.
Hva er forholdet til virkelighetslitteratur?
I norsk litteraturdebatt overlapper «virkelighetslitteratur» og «autofiksjon» ofte. Det første ordet retter gjerne oppmerksomheten mot virkelige hendelser og gjenkjennelige mennesker; det andre mot møtet mellom selvframstilling og litterær form.
Arv og miljø (2016) av Vigdis Hjorth er relevant for diskusjonen om biografisk lesning. En slik diskusjon gjør ikke romanens hendelser til dokumenterte opplysninger om forfatterens familie. Skill mellom hva romanen forteller, hvordan den ble lest, og hva det finnes uavhengig belegg for.
Hvorfor oppstår den etiske debatten?
Forfatteren kan eie sin egen erfaring uten å være den eneste som berøres av den. Når andre mennesker er gjenkjennelige, oppstår spørsmål om hvem som får framstille felles hendelser, og hvilke følger en offentlig fortelling kan få.
En analyse kan skille mellom to vurderinger: hvordan verket virker som litteratur, og hvilke hensyn det tar til dem som omtales. En sterk litterær virkning avgjør ikke alene det etiske spørsmålet. Omvendt er ubehag ved en framstilling heller ikke en fullstendig analyse av formen.
Slik skriver du om autofiksjon
Begynn med det du kan vise i teksten. Undersøk navn, fortellerposisjon, tidssprang og måten minner blir framstilt på. Bruk deretter utgivelsesopplysninger eller intervjuer hvis du vil diskutere forbindelsen til forfatterens liv.
Et mulig analyseavsnitt kan begynne slik: «Fortelleren ser tilbake på en hendelse som barnet ikke forsto på samme måte. Avstanden mellom de to tidspunktene gjør minnet til en ny tolkning, ikke bare en gjengivelse.» Følg opp med en bestemt scene fra boka du arbeider med.
Unngå å bruke «autofiksjon» som en forklaring på alt. Begrepet sier noe om forholdet mellom liv og tekst; det forklarer ikke automatisk romanens tema eller fortellerens troverdighet.
Les videre
- Min kamp – verket og den etiske diskusjonen.
- Karl Ove Knausgård – forfatterskapet.
- Upålitelig forteller – hvordan vi undersøker fortellerens versjon.
- Hvordan analysere en tekst – fra observasjon til begrunnet tolkning.
Kilder
- Alexandra Effe: Autofiksjon, Store norske leksikon – begrep og forholdet til virkelighetslitteratur.
- Selvbiografi, Store norske leksikon – sjanger og framstilling av eget liv.
- Karl Ove Knausgård: Min kamp 1 (2009). Bruk utgaven du selv leser, når du viser til bestemte scener og sidetall.