Analyse av «Vintervisen»

En analyse av Bjørnsons dikt «Vintervisen», der naturbilder og sanseinntrykk bærer fram stemning, identitet og livserfaring.

Analyse av diktet Vintervisen (1893) av Bjørnstjerne Bjørnson.

Vintervisen er et dikt av Bjørnstjerne Bjørnson fra Ukjent.

Innhold

Diktet tar utgangspunkt i natur- og stedsbilder som gradvis får symbolsk tyngde. Landskapet beskrives sanselig, men brukes også til å uttrykke stemning og identitet. Åpningsbildet («Somren sovnet i vintrens favn …») fungerer som en inngang til diktets følelsesrom.

Form

Diktet bygger mye av virkningen sin på billedspråk og rytme: naturdetaljer, lydord og sanseinntrykk gir tekstens følelsesrom. Linjebruddene fungerer som pust og tempo, og løfter fram kontraster mellom ro og kraft. Gjentakelser og refrenglignende linjer gir diktet et muntlig, sangbart preg.

Tema

Temaet er forholdet mellom menneske og landskap – naturen som speil for sinn og identitet. Det som beskrives utenfor, blir også en måte å si noe om det indre: ro, uro, styrke eller sårbarhet.

Historisk betydning

Naturlyrikken hos Bjørnson henger tett sammen med nasjonsbygging og identitet, men rommer også stemninger og sansebilder som står på egne ben. Diktet viser hvordan han kan gjøre landskapet til både konkret sted og symbolsk rom.

Les diktet Vintervisen.