Til bergen (Ukjent)

Som du sitter der
bakom dine skjær,
tunge fjell omkring og havets dyp for foten,
grunner du vel på
Saga, som skal gå
enn engang med undre ifra land!
Hill deg, norske by,
«Bergen aldri ny»,
gammeldags og evig som din Holbergs lune;
engang kongers vakt,
siden nandelns makt,
president på første frihets-ting!
Høy og liflig som
solskinns-dagen kom
stundom av din regn og vind-forrevne tåke,
steg med store menn
eller dåd igjen
du, når det var mørkest i vårt land.
Opp av folke-grunn,
vittig, kjernesunn,
skjøt det sterke tanker, byggende i landet,
skjøt vår kunst tilsist
i sin fødsel kyst
av din mørke, mektige natur.
I din høyfjells-sal
maler ble vår Dahl,
langs ved dine strande drømmede Welhaven,
og i morgnens gull
gynget Ole Bull
på din våg iblant Europas flagg!
Med ditt hav i pakt
har du evig makt,
blåe fjorder er deg årer inn i landet.
Fra ditt norske sinn
skinner lykken inn, —
av din fortid må det fremtid gå!