Oppsang for frihets-folket i norden (1874)

TIL «DET FORENEDE VENSTRE»
(Tyrol 1874.)

Foraktet av de store, men elsket av de små, —
si, er det ikke veien som det nye må gå?
Forrådt av dem som vakt burde være, just av dem,
si, er det ikke sådan at en sannhet står frem?
Begynner som en susen i kornet sommer-dag
og vokser til en brusen gjennom skogenes tak, —
inntil at havet bærer med torden-røst den hen,
da intet, intet høres uten den, uten den.
I Goter-folkets kamper den nordre fløy vi tok;
vårt fane-tak er: folke-liv i frihet og tro.
Den Gud som gav oss landet og språket og gav alt,
Han finnes i den gjerning hvortil folket ble kalt!
Den er det vi vil løfte, vi mange og vi små,
i fryktløs kamp mot alle som ei ville forstå. —
Begynte som en susen i kornet sommer-dag
og går nå alt som brusen gjennom skogenes tak.
Det vokse vil til storm førenn noen det vet av,
med torden i sin stemme over endeløst hav.
Et folk som føler kallet, er jordens største kraft,
for den må allting falle, det stå høyt eller lavt.