Olav Tryggvason (1861)

Brede seil over Nordsjø går;
høyt på skansen i morgnen står
Erling Skjalgsson fra Sole, -
speider over hav mot Danmark:
«Kommer ikke Olav Trygvason?»

Seks og femti de drager lå,
seilene falt, mot Danmark så
solbrente menn; – da steg det:
«hvor bliver Ormen lange?
kommer ikke Olav Trygvason?»

Men da sol i det annet gry
gikk av hav uten mast mot sky,
ble det som storm å høre:
«hvor bliver Ormen lange?
kommer ikke Olav Trygvason?»

Stille, stille i samme stund
alle stod; ti fra havets bunn
skvulpet som sukk om flåten:
«tagen er Ormen lange,
fallen er Olav Trygvason.»

Sidenefter i hundre år
norske skibe til følge får,
helst dog i måne-netter:
«tagen er Ormen lange,
fallen er Olav Trygvason.»