Nordmannen (1863)
Samlinger: Symra
Millom bakkar og berg ut med havet
heve nordmannen fenget sin heim,
der han sjølv heve tufterna gravet
og sett sjølv sine hus uppaa deim.
Han saag ut paa dei steinutte strender;
det var ingen, som der hadde bygt.
«Lat oss rydja og byggja oss grender,
og so eiga me rudningen trygt.»
Han saag ut paa det bårutte havet;
der var ruskutt å leggja ut på;
men der leikade fisk ned i kavet,
og den leiken den vilde han sjå.
Om diktet
Nordmannen, ofte kjent som «Mellom bakkar og berg», ble publisert i Symra i 1863 og er eitt av dei mest kjende dikta på nynorsk.
Diktet skildrar ikkje berre eit landskap, men ein prosess: korleis mennesket tek landet i bruk og gjer det til sitt eige gjennom arbeid.
Analyse
Arbeid som grunnlag for identitet
Det mest karakteristiske ved diktet er at nasjonal identitet ikkje blir framstilt som arv, men som resultat av handling.
Nordmannen:
- grev
- byggjer
- rydder
Dette er avgjerande.
Nasjonen oppstår ikkje gjennom historie åleine, men gjennom arbeid.
Naturen som motstand
Naturen er ikkje idyllisk.
Den er:
- hard
- steinut
- krevjande
Men nettopp dette gir arbeidet meining.
Forholdet mellom menneske og natur er ikkje harmonisk, men skapande.
Fellesskap
Diktet går frå individ til kollektiv:
«Lat oss rydja og byggja oss grender»
Dette «oss» peikar mot:
- samarbeid
- fellesskap
- samfunn
Nasjonen blir eit kollektivt prosjekt.
Språket som del av prosjektet
Diktet er skrive på landsmål, og det er ikkje tilfeldig.
Språket er:
- forankra i dialekt
- knytt til landskapet
- ein del av nasjonsbygginga
Dermed er diktet både:
- ein tekst om nasjon
- og eit uttrykk for ein ny nasjon
Kort oppsummert
Nordmannen handlar om:
- arbeid som grunnlag for tilhøyrsle
- mennesket sitt møte med naturen
- fellesskap som nasjonsbygging
I kjernen ligg ei enkel, men radikal idé:
Eit land er ikkje berre noko ein kjem frå – det er noko ein skaper.