Magnus den blinde (Ukjent)

«Å, la meg ennå en gang få se
opp mot de tindrende stjerner!»
bad ung Magnus og sank i kne,
det var ynk å se.
Alle kvinner i gråt seg fjerner.
«Å, først i morgen! Først fjellene se
og sjøen hvor langt den blåner,
én gang til, og så kan det skje!»
og han sank i kne; —
og hans venner med ham: å, skåner!
«Å, først til kirke, Guds hellige blod
være det siste jeg skuer!
Det skal bade i lysets flod,
tåge mildt imot
mitt øyes bristende luer!»

Stålet rant i, og hans øyes vell
sank som et lyn i natten.
«Magnus vår konge, farvel, farvel!»
— «Å, farvel, farvel,
I, som fulgte i somrer atten!»