Holder du av meg (Ukjent)

av Bjørnstjerne Bjørnson

Fra samlingen: Dikt og sanger

Holder du av meg,
holder jeg av deg
alle mine levedage;
sommeren var kort,
graset blekner bort,
kommer med vår lek tilbake.
Hva du sa i fjor,
husker jeg i år,
sitter som en fugl i karmen,
kakker på og slår,
synger litt og spår
lykke under solevarmen.
Litli-litli-lu,
hører du meg nu,
gutten bakved birkeheien?
Ordene vil gå,
mørket faller på,
kanskje kan du vise veien.
Sjo-i, sjo-i, hyss,
sang jeg om et kyss? —
Nei, det gjorde jeg visst ikke

Hørte du det, du?
Kom det ei i hv,
jeg vil late avbud skikke.
Å, god natt, god natt!
Drømmen har meg fatt,
den om dine blåe øyne,
og de tause ord
som av kroken for,
å, de vare så forfløyne.
Nå, jeg lukker til,
er det mer du vil?
Tonene tilbake trille,
lokker meg og ler,
ville du meg mer?
Aft’nen er så varm og stille.