Daniel Schiøtz (1864)

(Død av overanstrengelse som frivillig militær-laege.
Han på ingen stormakt ventet
uten den som er hos Gud.
Dengang han seg døden hentet,
skikket han ei forut bud
ned til England og til Franken,
om han og fikk lov å dø
mellom brødrene på banken
ved den dype, danske sjø.
Første dåd av ungdom ildet,
første sterke, klare tro,
første mann som svor ved gildet,
første over dødens bro.
Han ei fattet han i nøden
var den eneste som kom,
og han kjempede til døden
for vår æres helligdom.
Han for alle våre tusen
ville gjøre fyllest selv, —
sank så gjennom vanvidds brusen
ned i dødens stille elv.
Første sjel som torde håpe
frelse av sin hjelp mot vold,
første varme, fulle dråpe
av vårt blod på Danmarks skjold