Å, visste du bare (Ukjent)

Jeg tør ikke tale til deg,
du tør ikke se ned på meg,
men alltid så sitter du der,
og alltid spaserer jeg her.
Imellom kan tankene listende fare,
men ingen tør spørre og ingen tør svare:
A, visste du bare!
Den gang du bestandig meg fant,
da var du litt kostbar iblant;
men nå, når jeg sjeldnere går,
nå ser jeg du ventende står!
To øyne, to øyne kan flette en snare!
men den som vil vidre, får ta seg i vare!
A, visste du bare!
Ja, dersom du anede slikt,
jeg gikk her og skrev deg et dikt,
at nettopp det bølgende fløy
ditopp du står yndig og høy.
Men ser du, den kunnskap, den bør vi nok spare,
jeg lenger vil fare, deg Himlen bevare, —
å, visste du bare!