Ut og stjæle hester

Ut og stjæle hester er en roman av Per Petterson, utgitt i 2003. Den handler om Trond Sander, som i alderdommen forsøker å leve tilbaketrukket, men møter et menneske fra en sommer han aldri er blitt ferdig med.

Fakta	Opplysning
Første utgivelse	2003, Forlaget Oktober
Forteller	Trond Sander, i første person
Viktigste tidsplan	1999 og sommeren 1948
Engelsk tittel	Out Stealing Horses, oversatt av Anne Born

Hva handler romanen om?

Trond er 67 år og bor med hunden Lyra i et hus øst i landet, nær svenskegrensen. Kona er død, og han vil bruke dagene på praktisk arbeid og et roligere liv. Da han møter naboen Lars, viser det seg at de kjenner hverandre fra ungdommen.

Minnene leder tilbake til sommeren 1948. Trond var femten og bodde sammen med faren på ei hytte nær svenskegrensen. Det som først framstår som en sommer med arbeid, vennskap og frihet, rommer både en dødsulykke og et familiebrudd. Oslo Literary Agency beskriver denne sommeren som vendepunktet i Tronds liv.

Resten av omtalen røper viktige hendelser.

Kort sammendrag

1. Trond slår seg ned alene i 1999. Møtet med Lars gir fortiden en plass i den nye hverdagen.
2. I tilbakeblikkene følger vi Trond og faren sommeren 1948. Trond ser opp til farens praktiske ferdigheter og arbeider sammen med ham.
3. Vennen Jon tar Trond med for å ri en annens hester uten lov. Etter rideturen klatrer de i et tre, og Jon knuser eggene i et fuglereir. Trond forstår ikke hvorfor han gjør det.
4. Trond får senere vite hva som skjedde dagen før rideturen: Jons yngre bror Lars skjøt ved et uhell og drepte tvillingbroren Odd med et gevær Jon etterlot ladd. Ulykken setter ødeleggelsen av eggene i et nytt lys.
5. Trond oppdager nærhet mellom faren og Jons mor. Gjennom Franz får han også vite om farens motstandsarbeid under krigen.
6. Trond reiser tilbake til Oslo og venter på at faren skal komme etter. Om høsten får familien et brev: Faren kommer ikke hjem. Pengene etter tømmersalget står i en bank i Karlstad, og Trond og moren reiser dit for å hente dem.
7. I 1999 oppsøker datteren Ellen Trond, som har flyttet uten å fortelle familien hvor han bor. Besøket bringer hans eget ansvar som far inn i fortellingen om faren han mistet.

Trond, faren, Jon og Lars

Trond er både gutten som opplever hendelsene, og den eldre mannen som forteller om dem. Han husker farens bevegelser og arbeidsmåter, men forstår etter hvert at praktisk dyktighet ikke gjør et menneske fullt ut pålitelig.

Faren er forbilde og fravær i samme person. Trond lærer av ham gjennom arbeid, mens farens kjærlighetsliv og krigserfaringer forblir delvis skjult. Den fortroligheten sønnen opplever, er derfor ulik den kunnskapen voksne rundt ham har.

Jon bærer på skyld knyttet til geværet og brorens død. Ødeleggelsen av eggene kan leses som et uttrykk for sorgen og raseriet etter ulykken. Når bakgrunnen blir kjent, får den voldsomme handlingen en sammenheng Trond ikke kunne se der og da.

Lars forbinder tidsplanene. Han er barnet som avfyrte skuddet, og naboen Trond møter et halvt århundre senere. Romanen lar to mennesker med ulik plass i den samme historien møtes igjen.

Ellen er Tronds voksne datter. Hun har måttet lete etter ham for å få kontakt. Besøket gjør det tydelig at hans tilbaketrukne liv også berører andre mennesker, og at han selv kan være den fraværende faren.

Erindring og fortellerperspektiv

Fortellingen beveger seg mellom Tronds nåtid, sommeren 1948 og opplysninger om krigsårene. Denne oppbygningen gjør hukommelsen til mer enn et lager av gamle hendelser. En person i nåtiden kan endre hvilke minner som melder seg, og hva de betyr.

Som jeg-forteller kan Trond formidle både sanseinntrykk og ettertanke. Men han hadde ikke adgang til alle de voksnes samtaler. Franz må fortelle ham om en del av farens fortid. Slik skiller romanen mellom det Trond selv opplevde, det han senere fikk høre, og det han forsøker å forstå.

Det begrensede perspektivet gjør særlig faren sammensatt. Motstandsarbeidet gir et bilde av mot og ansvar; familiebruddet viser en annen side. Ingen av delene opphever den andre.

Tema: Hva arver Trond fra faren?

Et viktig spenn i romanen er at Trond fortsetter å bruke det han lærte av faren, selv etter sviket. Ferdighetene lever videre i kroppen. Faren kan være borte og likevel være til stede i måten sønnen arbeider på.

Det gjør tapet vanskelig å avgrense. Trond kan verken hente tilbake den beundrede faren eller kvitte seg med alt som knytter dem sammen. Tømmerarbeidet og de praktiske oppgavene viser en forbindelse som varer lenger enn samværet.

Også ulykken i Jons familie stiller forholdet mellom valg og følger på prøve. Et ladd gevær og et barns handling får irreversible konsekvenser. Historien fordeler ansvar mellom flere mennesker, samtidig som Lars må leve med at det var han som skjøt.

Ellens besøk gir far–sønn-temaet en ny retning. Trond er nå selv faren som har trukket seg unna. En mulig lesning er at møtet viser en likhet mellom generasjonene uten å gjøre handlingene deres identiske: Ellen finner ham, og han kan fortsatt velge å holde kontakten med henne.

Natur og arbeid

Skogen og elva er konkrete arbeidssteder. Tømmeret skal felles og flyttes, kroppen må holde balansen, og naturkreftene lar seg ikke uten videre kontrollere. Landskapet viser både ferdigheter og sårbarhet.

I 1999 søker Trond igjen et liv med slike oppgaver. En mulig lesning er at arbeidet gir ham en orden han ikke kan skape i familiehistorien. Et hus kan repareres steg for steg; et gammelt brudd lar seg ikke gjøre om på samme måte.

Naturen gir dermed rom for tilbaketrekning, men stanser ikke minnene. Lars bor nettopp i det landskapet hvor Trond håpet å få være alene.

Tittelen og romanens plass

Tittelen viser først til guttenes ulovlige ridetur. Uttrykket blir også brukt som passord i motstandsarbeidet under krigen. Et uttrykk som høres ut som lek, inngår dermed i en fortelling om hemmeligheter og fare. Guttenes sommer og de voksnes fortid hører sammen før Trond forstår hvordan.

Romanen fikk Bokhandlerprisen og Kritikerprisen for 2003, Independent Foreign Fiction Prize i 2006 og International IMPAC Dublin Literary Award i 2007. Prisene bidro til Pettersons internasjonale gjennombrudd. Hans Petter Moland filmatiserte romanen i 2019.

Les videre

• Per Petterson – bøker, bakgrunn og tilbakevendende familietema.
• Is-slottet – tap og et landskap som får betydning for det indre livet.
• Arv og miljø – en annen roman der fortiden trenger seg inn i et familieoppgjør.
• Hva er realisme? – hverdagsmiljø og sosial erfaring i litteraturen.

Kilder

• Oslo Literary Agency: Out Stealing Horses – første utgivelse, sommeren 1948, priser og filmatisering.
• Store norske leksikon: Per Petterson – forfatterskapskontekst og internasjonalt gjennombrudd.
• The Modern Novel: Out Stealing Horses – kontroll av personforbindelser og sentrale hendelser.
• Google Books: katalogpost for førsteutgaven – utgivelsesår og norsk forlagsomtale av Tronds utgangspunkt.
• Forlaget Oktober: Ut og stjæle hester – bokopplysninger og omtaler av romanens tidsplan og språk.
• The Spectator: Into the Norwegian wood – titteluttrykkets funksjon som passord under krigen.
• SuperSummary: Out Stealing Horses, handlingsoversikt – fugleeggene og vådeskuddet dagen før rideturen.
• John Banville: A Bright Voice from a Dark Place, The New York Review of Books – farens brev, reisen til Karlstad og Ellens besøk.
• ReadingGroupGuides: Out Stealing Horses – supplerende kontroll av Ellen og forholdet mellom Tronds to roller som sønn og far.