Storbrylloppet (1920)

Storbrylloppet er et verk av Olav Duun fra 1920, og det er relevant både som norsk klassiker og som inngang til den litterære, sosiale og geografiske historien verket springer ut av.

Historien tematiserer:

• Slekt og ritual
• Samfunn og ære
• Nynorsk roman

Verket er særlig interessant fordi det er forankret i kystnære bygder i Trøndelag og Midt-Norge. Denne stedlige forankringen gir teksten ekstra verdi i en litterær oversikt: landskap, byrom, region og lokale miljøer er ikke bare bakgrunn, men en del av meningen i verket.

Analyse og betydning i forfatterskapet

Litterær kontekst

Olav Duun bruker her litteraturen til å undersøke kollektive ritualer og familieallianser som uttrykk for sosial kontroll og status. Derfor er verket relevant både som enkeltstående lesning og som del av en større norsk litteraturhistorie.

Geo, samfunn og tolkning

I dette verket er kystnære bygder i Trøndelag og Midt-Norge med på å forme konfliktene. Det geografiske miljøet virker sammen med klasse, kjønn, tro, arbeid, familie eller makt, og gjør teksten særlig nyttig for lesere som er opptatt av sosialhistorie, region og kulturarv i Norge.

Hvorfor det er et nøkkelverk

• Viktig del av norsk litteraturhistorie
• Nyttig i en oversikt over norske klassikere og kulturarv
• Sterk verdi for søk på forfatter, tema og geografisk forankring

Les også

Les også Juvikingar, I Blinda og Medmenneske.

Mer om forfatteren: Olav Duun