Medmenneske (1929)

Olav Duun hadde bak seg Juvikfolket – seks bind om en slekts kamp med seg selv og med havet – da han i 1929 ga ut Medmenneske. Det er en kortere og mer konsentrert roman, og den handler om noe veldig enkelt og veldig vanskelig: hva vi skylder hverandre.

Handling

Romanen er satt til et kystsamfunn på Namdalskysten – Duuns hjemtrakter – der alle kjenner alle og der hvert valg er synlig. Historiens sentrale konflikt dreier seg om en mann som bærer på en hemmelighet som angår en annen person i bygda. Hva er den rette tingen å gjøre? Hvem er han ansvarlig for – seg selv, den andre, samfunnet? Duun lar ikke svaret komme enkelt. Han lar karakterene stå i det og kjenne etter.

Det er ikke melodrama her – det er den rolige, ubønhørlige presisjonen som kjennetegner Duunsk prosa.

Viktige karakterer

Duun er ikke opptatt av å lage helter. Karakterene i Medmenneske er vanlige mennesker med vanlige svakheter som befinner seg i en situasjon der det vanlige ikke strekker til. Den sentrale figuren er en mann som vet hva som er rett, men som kjenner på alt det som taler mot å gjøre det rette – frykten, lojaliteten til seg selv, trangen til å beskytte sitt eget.

Tema

Tittelen er programmatisk: romanen undersøker hva det vil si å være et medmenneske i praksis, ikke i prinsippet. Duun skriver om ansvar som noe konkret og kroppslig, ikke som en abstrakt moralfilosofisk kategori. Det er en av de mest ærlige norske romanene om det etiske hverdagslivet – det livet der de store spørsmålene dukker opp i form av en bestemt person i en bestemt situasjon.

Les også

Les også Juvikingar, I Blinda og Storbrylloppet.