Ivar Aasen – biografi, verk og betydning i norsk litteratur

Ivar Aasen var språkforsker, dikter og grunnleggeren av nynorsk.

Hvem var Ivar Aasen?

Ivar Aasen (1813–1896) var en norsk språkforsker, dikter og nasjonsbygger. Han er mest kjent for å ha utviklet landsmålet, som senere ble til nynorsk.

Han hører hjemme i nasjonalromantikken og regnes som en nøkkelfigur i norsk kulturhistorie.

Barndom og oppvekst

Aasen ble født 1813 i Ørsta, i en fattig bondefamilie.

Oppveksten var preget av selvstudium og stor interesse for språk. Han lærte seg latin og andre språk på egen hånd.

Barndommens erfaringer preget forfatterskapet – særlig interessen for folkekultur og språk.

Litterær debut og tidlig karriere

Aasen reiste rundt i Norge for å samle dialekter.

Gjennombruddet kom med Det norske Folkesprogs Grammatik (1848).

Sentrale verk og gjennombrudd

Det norske Folkesprogs Grammatik (1848)

Grunnlaget for landsmålet.

Ordbog over det norske Folkesprog (1850)

Systematisering av norske dialekter.

Ervingen (1855)

Et drama skrevet på landsmål.

Litterær stil og tematikk

Språklig presisjon
Nasjonal identitet
Folkelig forankring

Tematisk kretser han rundt språk, kultur og nasjon.

Samtid og litterær kontekst

Aasen var en del av nasjonsbyggingen på 1800-tallet, sammen med blant andre «Henrik Wergeland».

Betydning og arv

Aasen er avgjørende for utviklingen av nynorsk og norsk språkpolitikk.

FAQ om Ivar Aasen

Hva er Ivar Aasen mest kjent for?

Å skape nynorsk

Når levde han?

1813–1896

Hvilke sjangrer skrev han?

Lyrikk, drama, språkvitenskap

Viktigste verk?

Det norske Folkesprogs Grammatik